Europas Green Deal: EU fra kull- til klimaunion

Europaparlamentet er i disse dager i ferd med å avslutte høringene av de nye Europakommisærene. Dersom de blir godkjent i tide, vil de tiltre 1. november.  Sentralt i disse høringene, og helt avgjørende både for det nye Europaparlamentet og Europakommisjonen, er etableringen av en "Green Deal"; en avtale/kontrakt som skal sikre at kontinentet når målsetningen i Paris-avtalen om klimanøytralitet innen 2050. En Europeisk Green Deal er også et globalt program for "geopolitisk Europakommisjon", slik flere av de nye kommisærene har nevnt i høringene: Denne grønne dealen vil plassere Europa i spissen for globale klimatiltak, slik at den europeiske klimaunionen skal bli et eksempel til etterfølgelse og etablere en metode for å hindre og tilpasse seg til klimakrisen også på andre kontinenter.

Av Tor Eigil Hodne

Frans Timmermans er første visepresident i Europakommisjonen og ansvarlig for den nye European Green Deal. Foto: Shutterstock

Frans Timmermans er første visepresident i Europakommisjonen og ansvarlig for den nye European Green Deal. Foto: Shutterstock

Europas Green Deal er også et altomfattende reformprosjekt: Fra kull- og stålunionen som etablerte EU på 1950-tallet skal EU nå forvandles til en klimaunion grunnlagt på en grønn deal mellom EU-institusjonene, medlemslandene og borgerne. Det innebærer dype strukturelle endringer av medlemslandenes økonomi, industri og samfunn basert på bærekraft og klimanøytralitet. Det medfører også en kompleks omorganisering av EU og EUs arbeidsmetoder. Totalt er dette en så omfattende omstilling at når dette om kort tid skal realiseres, sammenliknes det med gjenoppbygningen av Europa etter den andre verdenskrig.

Hvordan ble dette skifte mulig i et EU som bare for noen år siden virket å være nær oppløsning i form av kraftig EU-motstand, migrasjonskrise og nasjonalpopulisme? Tre begivenheter i november 2018 gjorde en Green Deal mulig:

Ideen om en Green Deal har sirkulert i EU i flere tiår. Men den fikk først politisk gjennomslag i USA med den amerikanske politikeren Alexandria Ocasio-Cortez i spissen.  Hun ledet i november 2018 en "Green New Deal" kampanje inspirert av Franklin D. Roosevelts «New Deal»-program (1933-36) for å flytte USA fra dyp depresjon (Great Depresseion) til en fremtidsrettet økonomi med jobber blant annet i etableringen av ny infrastruktur. Tilsvarende mener Ocasio-Cortez at vi nå er i en klima-unntakstilstand (emergency) og må akselerere overgangen fra en fossilbasert til en grønn økonomi for å unngå en klimakatastrofe. En slik Green Deal skaper et karbonfritt samfunn ved å investere i nye arbeidsplasser knyttet til produksjon av fornybar energi, elektrifisering, energieffektivisering og klimanøytrale transportsystemer.

Omtrent samtidig tok den 16 år gamle svenske skoleeleven Greta Thunberg sin "skolstrejk for klimatet" med toget til klimatoppmøtet i polske Katowice og krevde umiddelbar klimahandling både fra EU og resten av verden. Utover våren 2019 samlet Friday for Future-bevegelsen ungdom over hele Europa til skolestreik for klimaet.  

28 november 2018 presenterte Europakommisær Arias Canete sin langtidsstrategi for klimanøytralitet, et veikart for hvordan Europa når netto-null utslipp innen 2050. Men den politiske motstanden var stor. Paris-målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader virket uoppnåelig og klimaendringene eskalerte raskere enn forventet. Politisk kraft og retning for å få til et grønt skifte manglet. Men i løpet av våren 2019 endret det seg: Stadig større deler av industrien og fagbevegelsen samlet seg bak langtidsstrategien. EU utviklet gradvis enighet om et så radikalt energiskifte at klimakommisær Arias Canete i mai uttalte at  "det overgår den industrielle revolusjon i dybde og omfang". Kampen mot klimaendringer begynte våren 2019 å binde EU tettere sammen, som en motkraft til fragmentering og polarisering. Og i motsetning til FN og andre kontinenter etablerte EU etterhvert en oppskrift for hvordan karbonnøytralitet skal oppnås innen 2050. Denne oppskriften heter Ren energipakken (Clean Energy Package) og er en lovgivningspakke som ble publisert like før sommeren. Disse over 1000 sidene med lovgivning er en oppskrift på klimanøytralitet, selv med en oppskalering av utslippsmålet til 55%. Og land som Finland og Danmark har i løpet av de siste månedene vedtatt enda mer ambisiøse klimamål. Ren energipakken inneholder blant annet en styringssystemforordningen (governance) der EU-medlemslandene allerede rapporterer på nasjonale energi- og klimaplanene (NECP).  Her ligger også metoder for å sikre folkelig oppslutning.

Da EUs borgere gikk til valg i mai 2019 var dermed grunnlaget for en Green New Deal etablert, sammen med en oppskrift på hvordan man kan nå klimamålene. Resultatet av Europavalget innebar et uventet sterkt klimamandat til det nye Europaparlamentet: Ikke bare gikk de grønne partiene fram, mange av de andre partiene som valgte linjen til Alexandria Ocasio-Cortez og Greta Thunberg gikk også klart fram.

Så da kristeligdemokraten Ursula von der Leyen i midten av juli uventet ble foreslått av EU's statsledere som deres kandidat til ny president i Europakommisjonen, klarte hun å samle flertall ved å presentere "Green New Deal" som sin hovedprioritet for de neste fem årene.  Når hun tiltrer som ny kommisjonspresident om noen uker står hun dermed overfor en av de største omstillingene i Europas historie. Green Deal er på langt nær klar, men syv konkrete og omfattende tiltak har blitt presentert av von der Leyen og av de nye kommisærene i høringene de siste ukene:

1) EUs første klimapakt skal være på plass innen 100 dager der klimanøytralitet innen 2050 lovfestes;2) Kvotehandelssystemet (ETS) skal utvides til å dekke skipsfart, flyreiser skal karbon-skattlegges bedre, bygg og anlegg sektoren skal dekarboniseres og en ny industri- og sysselsettingsstrategi inkluderes i Green Deal;3) innføring av en grenseskatt på karbon hindrer at industri og arbeidsplasser flytter utenfor EU til land med lavere klimastandarder (karbonlekkasje); 4) den europeiske investeringsbanken (EIB) omdannes til en klimabank med 200 milliarder euro i årlige investeringsmidler; 5) en omfattende plan for å øke EUs 2030-målsetning for utslippskutt "opp mot 55%"; 6) en strategi for biologisk mangfold; og 7) en handlingsplan for sirkulærøkonomien og bærekraftig ressursutnyttelse. For å forenkle regelverk og unngå motsetninger skal gammel lovgivning fjernes i takt med at ny innføres, etter prinsippet "one-in-one-out". Dette altomfattende energiskiftet krever bred støtte fra alle sektorer, samfunnslag på tvers av generasjoner.

Under høringen i Europaparlamentet tirsdag med Frans Timmermans, første visepresident ansvarlig for Green Deal, understreket han behovet et «rettferdig grønt skifte» og lovet å opprette et fond for å gjennomføre dette. Han mente at EU, medlemsland og lokale myndigheter må vurdere å finansiere større energisparende investeringer for forbrukerne, - alle skal delta i det grønne skiftet. Timmermans vokste opp i byen Maastricht i Nederland, like ved grensen til (den gang) Vest-Tyskland og Belgia. Bestefaren jobbet i kullgruvene og faren var politimann som patruljerte grensene på jakt etter smuglere. Nå er det verken kullgruver eller grenser igjen i denne delen av Europa. Og Frans Timmermans fikk tidlig erfare omstilling – og betydningen av rettferdig omstilling. For ham er det åpenbart at Green Deal omfatter et stort ansvar for enkeltmenneskets velferd, både når det gjelder retten til arbeid og ren luft. Timmermans sa under høringen i Europaparlamentet tirsdag kveld at Green Deal innebærer en ny samfunnskontrakt med Europas borgere som skal sikre at alle er del av skiftet, og at ingen faller utenfor. Den nye energikommisæren fra Estland, Kadri Simson, skal jobbe under Timmermans ledelse for å etablere klimaunionen. Hun har lovet at det europeiske energi-rammeverket skal bidra til klimanøytralitet gjennom Green Deal.

Hva betyr Green Deal for Norge? Både vannkraft, CCS og grensekryssende strømnett ligger godt plassert inne i EU's veikart for klimanøytralitet. Med Ursula von der Leiens agenda vil EU massivt øke støtten til infrastruktur også for elektrisitet og digital energi. Med inkorporering av tredjepakken i EØS og norske 2030-mål knyttet til EU er Norge både innenfor og utenfor en europeisk Green Deal.

Men det fins ingen annen vei til en bærekraftig utvikling til klimanøytralitet, og klimanøytralitet er en forutsetning for å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er fundamentet i budskapene fra Alexandria Ocasio-Cortez, Greta Thunberg og Ursula von der Leyen. I 1987 presenterte FN rapporten Vår felles framtid (Our Common Future) som har hatt avgjørende betydning for Green Deal revolusjonen. Bærekraftig utvikling (Sustainable development) betegner hvordan klima, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Hovedbudskapet er at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine. I spissen for denne rapporten sto Gro Harlem Brundtland, den fjerde kvinnelige arkitekten bak Europas grønne deal.


teHodne.jpg

Tor Eigil Hodne er SVP European Affairs i Statnett og leder sekretariatet for det Europeiske energi rundebordet (REEF).

Elise TingvolllComment