Tilbakeblikk: Stor usikkerhet foran det franske EU-valget

Av Vibeke Knoop Racheline

De gule vestene demonstrer i Frankrikes hovedstad. Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock.com

De gule vestene demonstrer i Frankrikes hovedstad. Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock.com

Siste trend før Europavalget i Frankrike er å støtte De gule vestene, som stiller med ikke mindre enn tre forskjellige lister. En rekke personligheter med filmskuespilleren Juliette Binoche og forfatteren Edouard Louis i spissen har undertegnet et opprop i avisen Libération. De kaller de gule vestene for «en bevegelse uten sidestykke i historien,» og protesterer mot måten de har blitt behandlet på av regjeringen.

-       Vi lar oss ikke lure, skriver de, med tanke på hvordan gulvestene er blitt svertet av regjeringen.   

Kanskje litt overraskende, siden støtten til gulvestene generelt har gått kraftig ned, men valg er valg. Det sier kanskje aller mest om hvor usikre både personligheter og vanlige franske velgere ser ut til å være i øyeblikket. I alt får de nå 33 lister å velge mellom – en absolutt rekord. Det viser igjen at bruddene i det politiske landskapet i Frankrike fremdeles ikke er leget etter presidentvalget i 2017, der de to store blokkene gikk i oppløsning. Emmanuel Macron seiret med et flunkende nytt parti og ved hjelp av pengesterke donatorer.

Foreløpig ligger det an til en duell mellom Macrons parti LREM (La République En Marche), ledet av tidligere Europaminister Nathalie Loiseau, og tidligere Nasjonal Front omdøpt til Nasjonal Samling (!), ledet av Marine Le Pen unge tilhenger Jordan Bardella. Med andre ord en omkamp fra 2017. De veksler om å ligge i têten, akkurat nå er det NS som stikker et hode foran. Bak de to er det en rent kakofoni av mindre og mindre partier. Noen er tydeligere en andre, som De Grønne eller den langt mer beskjedne Frexit-listen. De Grønne, med Eva Joly i spissen, har gjort en god innsats i det forrige parlamentet. Men selv om så å si alle går inn for et grønnere EU nå har De franske Grønne ingen markert fremgang.

Landskapet er for fragmentert, og det mangler også på karismatiske ledere. For ikke å si en solid interesse for og tro på EU. Mange gule har ingen tro på at Brussel vil kunne hjelpe dem, og en god del vil nok slå følge med Britene hvis de til slutt går ut. Andre deler av befolkningen har aldri vært for EU, noe de senest viste i folkeavstemningen om traktaten i 2005. De snakker enda om hvordan de ble lurt til å fortsette, selv om 54 % hadde sagt nei. Det er ikke det eneste mange franskmenn sier nei til (de har det i genene). Nå er det Macron, som er mislikt av stadig flere. EU-valget blir i deres øyne et ja eller nei til Macron – selv om det ikke har noe direkte med valget å gjøre. Derimot blir utfallet svært viktig for presidenten, og ikke bare ham. Ifølge avisen Le Parisien har Merkels fortrolige medarbeider vært i kontakt med Loiseaus rådgivere og uttrykt bekymring for hvor svak listen er. Merkel skal være redd for at Macron ikke får nok støtte i det nye parlamentet – og at den fransk-tyske aksen vil lide under det.  

Det står ikke bedre til på venstresiden. Sosialistpartiet har gått i oppløsning, og sluttet seg til filosofen Raphaêl Glucksmanns liste. Han er helt uerfaren politisk, og det merkes. Ytre venstres Jean-Luc Mélecnhon har overlatt til unge Manon Aubry å føre sin liste. Hun har heller ikke nådd ut til velgerne. Det har derimot nok en filosof, Xavier-Francois Bellamy, for høyresiden. Han er typen «svigermors drøm», ung, tekkelig, og uten noen kasseroller. Dessuten har det vist seg at han også kan tale, og nå ligger han an til 14-15 % av stemmene, rett bak Macrons parti og foran De grønne. For de som er møkk lei tradisjonell politikk er det mye annet å velge mellom. Rojalister, pirater, forsvar for esperanto, dyrebeskyttelse …

Valget 26. mai blir mer spennende enn noen trodde, men de fleste av grunnene til det har lite med EU å gjøre. Presidentens parti har til dags dato ikke lagt frem hele programmet! Den hissige Brexit-debatten i Storbritannia har også bidratt til å dempe interessen for, ja troen på EU på denne andre siden av Kanalen. Franske velgere kommer neppe til å gå mann av huse for å stemme. Sist var de fire av ti. Som vanlig blir været avgjørende. Blir det fint vil det være mange som har mer lyst til å fiske i andre vann.

Vibeke.png

Vibeke Knoop Racheline

Vibeke er journalist og forfatter. Etter mer enn 40 år i Paris har hun kommet Frankrike "under huden". Vibeke tar tar alltid norske briller på når hun skal analysere det som skjer.

Elise TingvolllComment