Europaparlamentet stemmer: von der Leyen eller kaos?

Av Paal Frisvold

Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock.com

Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock.com

Tirsdag stemmer Europaparlamentet over EU-landenes kandidat til å lede Europakommisjonen de neste fem år; Ursula von der Leyen. Problemet er at EU-parlamentarikerne ikke er begeistret over Angela Merkels trofaste minister. Nå risikerer hun å tape nominasjonen.

Minst 376 av Europaparlamentets 751 representanter må gi sin stemme til von der Leyen skal hun lykkes å bli valgt til den mektige stillingen som president for Europakommisjonen. Under 400 stemmer ansees som et politisk nederlag. Parlamentets fjerde største partigruppe, De Grønne, har allerede signalisert de ikke vil stemme på henne. Det samme sier de tyske medlemmene av Sosialdemokratiske S&D-gruppen. De mener von der Leyen er uskikket til å lede EU. Nå er hun avhengig av italienske og britiske høyrepopulister for å sikre seg toppjobben. Det kan gi bismak.

Ursula von der Leyen har tre viktige karakteristika; hun er tysk, europeer og kvinne. I tillegg snakker hun både engelsk og fransk uten tung tysk aksent. Von der Leyen kan gjøre det hennes forgjenger foraktet mest – ta aktiv del i det offentlige rom. Hun vil kunne gi EU et lenge etterlengtet folkevennlig ansikt utad.  

Etter den kontroversielle utnevnelsen av hennes landsmann Martin Selmayer til generalsekretær i Kommisjonen pekte mange på at Tyskland allerede besitter et uforholdsmessig stort antall sentrale stillinger i EU.  Kabinettsjefer, generaldirektører og for ikke å nevne ledere av en lang rekke bransjeorganisasjoner. Tyskere er rett og slett dyktige og lykkes derfor ofte med å trekke det lengste strået i kampen om lederstillinger. EU fungerer best for hele Europa når alle land deltar på likefot. Ikke bare den kjente franske journalisten Jean Quatremer tar til orde for å dempe den tyske dominansen.   

Sentralbanken viktigst

Emmanuel Macron hadde ett mål under de lange møtene om utnevnelse av EUs toppjobber. Han måtte overtale Angela Merkel til å godta hans franske kandidat til å lede Den europeiske sentralbanken (ECB), Christine Lagarde. Da måtte han gi Berlin stillingen de ikke kunne motstå: President for Kommisjonen. For Macron er stillingen som president for ECB EUs desidert mest betydningsfulle jobb. Eurosamarbeidet er EUs fundament – bærebjelken i europeisk integrasjon. Vakler euroen, vakler hele EU. Det så vi under de mange krisemøtene gjennom eurokrisen. Mens daværende franske president Nicolas Sarkozy, sammen med rådspresident Donald Tusk og Jean-Claude Juncker, bente Berlins arm og fikk på plass både stabiliseringsmekanisme og redningsfond, var det til slutt ECBs president Mario Draghi som satte ned foten for finansmarkedets slue spekulanter med de tre ordene: All it takes.

Draghi sa han ville trykke opp så mye penger som skulle til for at bankene ikke gikk overende dersom Middelhavslandene ikke maktet å betale renter eller å redde sine egne banker. Hadde Angela Merkels kandidat til å lede ECB, Jens Weidmann, sittet i Draghis stol er det ikke sikkert euroen hadde overlevet. I sentralbankens styremøte stemte han i mot mange av Draghis vågale forslag.

Svekket Merkel

Slaget om EUs fremtid lå derfor i ledelsen av Den europeiske sentralbanken, mer enn Kommisjonen eller de andre toppjobbene. Franske Christine Lagarde vil ha et øre til Paris. Hun vil fortsette Draghis holdning til å sette økonomisk vekst vel så høyt som ECBs grunnlovsforankrete tyske mantra: budsjettdisiplin og prisstabilitet. I praktisk politikk betyr det å fortsette og pøse penger ut i markedet for å stimulere banker til å låne mer som kan skape økt forbruk og økonomisk vekst. Valget av Lagarde (og vrakingen av EPPs egen kandidat Manfred Weber) falt ikke i god jord hos Høyres europeiske partifamilie. For første gang i historien tapte  Angela Merkels forslag i partiets avstemning. Tilbake i Berlin er det nå hennes politiske lederskap som skjelver mest.

Vaklende Von der Leyden

Sist uke ble von der Leyen grillet av partigruppene i Europaparlamentet. Litt ny i stolen gjentok hun til det kjedsommelige hennes europeiske credo, tilbakeviste utspill om en europeisk hær og forsvarte den overdrevne konsulentbruken i det tyske forsvarsdepartementet. Hun lovet Den liberale partigruppen «Renew Europe» å holde en konferanse om EUs fremtid. Og at parlamentets egne topp-kandidater Frans Timmermanns og Margrethe Vestager vil flankere henne på likefot. Som kandidat til toppstillingen i Kommisjonen kunne hun naturlig nok ikke love verken det ene eller andre. Kommisjonen er kun en administrasjon som leverer et møysommelig arbeidsprogram hvor den politiske retningen er satt av EUs medlemsland og deretter vedtas i rådet og parlamentet. Mye av kritikken fremstod urettferdig.

I slike høringer er fremføring viktig. Der feilet von der Leyen. Med blikket festet i manuskriptet, leste hun for det meste opp ferdigsmidde politisk korrekte setninger, før hun kikket lengtende på sin rådgiverne. Hun fremstod som usikker og svak. EU-parlamentarikerne savnet hollandske Frans Timmermanns innlevelse og tyngde. Mannen som åpenlyst gråt i FNs sikkerhetsråd etter den tragiske nedskytingen av KLMs fly over Ukraina, har en politisk fremtoning som kaster von der Leyen tilbake i barneskolen. De savnet også Margrethe Vestagers hav av kunnskap og respekt kombinert med hennes trygge blikk og fremføring få europeiske politikere matcher.

Sist, men ikke minst; parlamentarikerne ser på Ursula von der Leyen som EU-landenes finte for å legge deres politiske drøm død: De skal ikke få bestemme hvem som leder EU. Et slag i ansiktet mot europeisk demokrati, sa de tyske sosialdemokratene. 

Nytt EU-kaos?

Hvorfor vil von der Leyen allikevel kunne lykkes under tirsdagens avstemming? Fordi det beste ikke må bli det godes fiende? Mulig. Men også fordi det motsatte vil kaste EU ut i et nytt kaos de aller fleste parlamentsmedlemmer ikke ønsker. Selv om kaos ofte er EUs mest kjente synonym. Det kan åpne en Pandoras boks og bane vei for nye langdryge kompromisser uten å tilfredsstille alt og alle. Tirsdag kveld får vi svaret.

Paal FrisvoldComment