Belgia i ruiner?

Etter at Flandern stemte brunt, Vallonia rødt og Brussel grønt, ligger den belgiske føderale stat i ruiner. Det skriver den toneangivende frankofile avisen «L’Echo» på lederplass etter valget i Belgia søndag 26. mai. At landet går inne i en ny politisk krise er uunngåelig når oppimot halvparten av flamlenderne stemte på partier som vil ut av Belgia. Men hva vil egentlig flamske separatister? 

Av Paal Frisvold

Infographic-Insert.jpg

Belgia er ustyrbart. Det vet alle. Dessverre er det akkurat dét mange forbinder med det mangfoldige sjarmerende Belgia. Etter valget i 2010 tok det 541 dager før partiene ble enige om en styringsdyktig koalisjon. Mens problemstillingen den gang var en relativ teknisk problemstilling om språkregimer i Brussels forstader, er dagens konflikt av langt mer alvorlig grad: Flamlenderne vil ikke betale lenger for sine vallonske brødres store budsjett-underskudd, hvor sosiale utgifter til arbeidsløshet, trygde og ikke minst for alle immigrantene, fortsetter å øke. 

Facebook igjen

Denne valgvideoen fra  Vlamse Belang illustrerer hvordan populistiske flamlendere ser på Vallonia – som en hemsko i konkurransen med nabolandene Frankrike, Tyskland og Nederland. Partiet brukte også over 400 000 euro på å fremme videoen på Facebook. Over dobbelt så mye som det største partiet N-VA, ti ganger så mye som sosialistene og 66 ganger så mye som De Grønne. 

Det var nok verdt pengene: For hele 45 prosent av velgere i Flandern stemte på partier som ønsker selvstendighet: Det høyreekstreme nasjonalistpartiet Vlamse Belang, med røtter i det nazi-vennlig partiet fra 1930-tallet, oppnådde 12 prosent på landsbasis og 18,5 i Flandern. Det største partiet i Belgia, høyrepopulistiske N-VA, oppnådde 16 prosent av stemmene på landsbasis og 25 i Flandern. Sammen økte de oppslutningen med 7 prosentpoeng fra forrige valg i 2014. På fem år har de tradisjonelle partiene mistet over én million stemmer. 

Grønn revolusjon

Samtidig gikk Belgias to andre regioner, Vallonia og Brussel-hovedstadsregion, i motsatt retning. Selv om sosialistpartiet gikk tilbake i Vallonia forble de det største partiet, flankert av et nytt marxist-leninistisk parti, PTB, som tok 8 mandater fra sine sosialistbørdre. Størst økning fikk De Grønne med nye 9 mandater, mens de tradisjonelle konservative og kristendemokratene tapte 8 seter til sammen – et katastrofevalg. Vallonia gikk et klart skritt i rød-grønn retning. 

I Brussel-regionen doblet De Grønne oppslutningen og ble det nest største frankofile partiet og det aller største nederlandsktalende. De høyreekstreme derimot, inkludert N-VA gjorde et dårlig valg i EU-hovedstaden. Resultatet viser en viktig trend: Flamlendere utenfor Flandern er verken høyreekstreme, populistiske eller ønsker separasjon fra Belgia. De er, som avisen «La Libre» skriver, fullt integrert i Brussels kosmopolitiske og urbane samfunn. 

Kongens hodepinetabletter

Med den sprikende politiske oppslutningen i Belgias tre regioner er den 30 år gamle belgiske «cordon sanitaire» (sikkerhetsnett) under press; forståelsen blant de fire største partiene om ikke å samarbeide med høyreekstremistene. Det skaper hodepine, ikke bare for de største politiske partiene, men også for Kongen, som i henhold til belgisk tradisjon mottar lederne for de største politiske partiene før han utpeker en «informatør» - en megler, som skal sondere det politiske terrenget og foreslå en regjeringskoalisjon. Den markante lederen av belgiske Frp (N-VA), Bart De Wever, sa det rett ut: «Kongen vil trenger en stor pakke hodetabletter». Eksperter peker på at har den mektige Antwerpen-ordføreren De Wever klart å holde Vlamse Belang utenfor maktens korridorer så langt, så klarer han det fortsatt. Om han bare vil. 

I respekt for grunnloven mottok Kongen for første gang siden 1930 en representant fra et høyreekstremistisk parti. Men i går, overraskende raskt, utnevnte kong Philippe de to politiske ringrevene Didier Reynders og Johan Delanotte til å sondere terrenget og legge frem et regjeringsforslag. 

Hvorfor har separatistene gått frem? 

I tillegg at flamlendere er lei av å betale for vallonere er det to årsaker til separatistenes fremgang. Første på grunn av redselen for islamisering av samfunnet. Islamistenes vindikasjon av egen kultur og ideologi, ghettofisering – og deri manglende tegn til å ville vise respekt for å tilpasse seg sitt nye vertsland, vekker vrede. Det er kun 3 år siden terror-angrepet på Brussels flyplass og metrostasjon og lite er gjort for å de-ghettofisere bydelene. Bare noen dager før valget ble en ung pike mishandlet og drept i Antwerpen av en mann som var dømt to ganger tidligere for samme grusomhet, men var satt fri på prøve pga den lange køen i justisvesenet. Flamse Belangs forslag om kastrering av seksuelle forbrytere, slutt med å frigi fanger på prøve, og styrking av rettsvesenet, falt dermed i god jord. 

Den andre årsaken er at Vlamse Belangs økonomiske politikk har tatt et skritt til venstre: Mens den unge karismatiske, alltid dresskledde 28-år gamle lederen Tom van Grieken, passer godt inn i rekken av erkekonservative, er det økonomiske programmet alt annet enn høyreliberalt. Lavere pensjonsalder ned til 65 år, markant økning i minstepensjonen til 1.500 euro per måned – etter 40 års arbeid, (ikke som i dag 45 år), økning i sosiale rettigheter, og momsreduksjon, fra 21 til 6 % på essensielle varer som strøm og mat. 

Hva betyr en belgisk skilsmisse?

Vlamse Belangs ønske om total seperasjon fra Belgia har lite fotfeste utover sine kjernevelgere. N-VAs, (tilsvarende FrPs) har lenge tatt til orde for å gjøre den føderale belgiske staten om til en konføderasjon. N-VA vil gi de to regionene Flandern og Vallonia full suverenitet over alle politiske områder bortsett fra nasjonal sikkerhet, forsvars- og utenrikspolitikk. 

Brussel og fotball redder Belgia

Problemet for N-VA er den politiske, men også den økonomiske, hovedstaden Brussel. Byen ligger geografisk i Flandern, men er kulturelt og språkmessig dominert av fransktalende. De 1,2 millioner innbyggere som i valget vendte Flanderns separatist-strategi ryggen, vil aldri godta en oppdeling eller nedlegging av Belgia. Mot alle odds har landet de siste året opplevd en patriotisk renessanse få hadde trodd var mulig: I dag ligger landet i verdenstoppen i de aller største idrettsgrenene; fotballaget er verdenskjent, men innen golf, tennis, friidrett, seiling og landhockey ligger det lille kompliserte og rare landet på toppen. Det vekker entusiasme og stolthet blant de unge, som ikke vil kvitte seg med sitt hjemland.

PS. Seier for lotteripartiet

For politiske nerder er det verdt å merke seg at partiet Agora fikk valgt inn 31 år gamle Pepijn Kennis på et program inspirert av boken «Mot valg» av David Van Reybrouck. Agora går inn for en ny form for «demokrati for det 21-ende århundre» som går bort fra valg og heller oppretter folkeforsamlinger basert på deltakere plukket ut fra statistikk. 

 

 

 

 

Paal FrisvoldComment