Hva skjer i Tsjekkia?

czech eu 174508238.jpg

av Eva-Kristin Urestad Pedersen

Flere helger på rad har store folkemengder tatt til gatene i Praha, hovedstaden i Tsjekkia. Det lille landet har siden fløyelsrevolusjonen vært et lyspunkt i det som er blitt en stadig mer politisk kronglete region. Så hvorfor marsjerer tsjekkerne nå? Tomas Trampota, medieviter og kommentator ved New York University i Praha, forklarer.

Europeiskpolitikk.no: Tomas, hva er det som bringer tsjekkerne til gatene for å protestere?

Tomas Trampota: Disse demonstrasjonene ble trigget av statsminister Andrej Babiš utbytting av justisminister på et tidspunkt hvor statsminister han saksøkes for bedrageri i forbindelse med kanalisering av EU-finansiering til sine egne private selskap (i hovedsak innen landbruk, matproduksjon og kjemiske industrier). Dette er nå underbygget av revisjoner foretatt på europeisk nivå.

EP: For oss som ikke kjenner til Babiš, hvem er han og hvordan kom han til makten?

TT: Fra 1990 har Tsjekkia hatt to store partier som har byttet på å lede ulike koalisjonsregjeringer For omkring ti år siden startet en relativt stor del av befolkningen å bli misførnøyde med de etablerte politiske partiene, og fra ca. 2010 vokste et nytt fenomen frem: Nye politisk partier og bevegelser knyttet til enkelte nyrike tsjekkere begynte å gjøre seg gjeldende på meningsmålingene. Først ute var Věci veřejné, som fikk nesten 11% ved det første valget de deltok i. Dette partiet forsvant siden på grunn av ulike store skandaler. Så, i 2013, stilte bevegelsen til den nest riksete av alle tsjekkere, Andrej Babiš, som egentlig er av slovakisk opprinnelse, til valg. Hans bevegelse «Ano» (som betyr “Ja”) ledes som en privat bedrift, og de vant 19% av stemmene og fikk med det en plass i regjeringskoalisjonen. Kampanjen deres ganske enkel, basert på slagordet «Ja, det skal bli bedre», og uten noen spesiell vridning mot høyre eller venstre. Ved siste valg, i 2017, gjorde de det enda bedre, de vant klart med nesten 30% av stemmene. Dette var delvis på grunn av en kampanje i amerikansk stil, basert på enkle budskap, inkludert en rekke fordeler for eldre som ble lansert like før valget, slik som gratis togtransport, økning i pensjonen, men også delvis fordi de maktet å fremstille koalisjonspartnerens (sosialdemokratene) politiske seire som deres egne.

EP: Du omtaler det som har skjedd under statsminister Babiš en «privatisering av staten». Denne holdningen som anser staten som et objekt som politikere kan bruke til egen vinning, er det en holdning som henger igjen fra Sovjettiden?

TT: Det er en utvikling vi har vært vitne til de siste årene. Tsjekkia har inntil nå vært et svært trygt land (det er listet som det 6. tryggeste landet i verden) uten problemer knyttet til respekt for menneskerettigheter og med et sterkt sivilsamfunn. I løpet av det siste tiåret er altså tsjekkiske millionærer blitt mer aktive i den offentlige sfære, de begynte å kjøpe opp viktige medieselskaper, og noen av dem ble aktive i institusjonalisert politikk. Fra det perspektivet, er det som skjer nå en privatisering (eller føydalisering) av staten, eller rettere sagt av den tsjekkiske offentlige sfære. Da Andrej Babiš gjennomførte sin første valgkampanje med sin politiske bevegelse «Ano», hevdet at han ville lede landet som om det var et privat selskap. Med det overså han at forholdet mellom politikere med makt og borgerne er det rakt motsatte: Han burde vært skattebetalende borgeres «fremste ansatte», og stå til ansvar for dem, ikke vice versa.

 EP: Babiš eier et stort medieselskap – er pressefriheten truet i Tsjekkia i dag?

 TT: Det er et alvorlig problem at både Babiš og Tsjekkias president jevnlig angriper statlige medier. Statlig media i Tsjekkia er veldig skeptiske til og opprettholder sin rolle som maktens vokter. Statsministeren er imidlertid selv en betydelig medie-eier, noe som kompliserer situasjonen. Ved tusenårsskiftet begynte en interessant ny trend i tsjekkisk medieeierskap. Inntil da hadde nesten alle aviser, radio- og TV-selskaper vært eid av utenlandske eiere, etter 2008 begynte disse å trekke tilbake investeringene sine og tsjekkiske mediemoguler, ikke bare Babiš, men også Křetínský (en av Tsjekkias rikest menn) og andre. Noen mediehus begynte så å handle i tråd med sine eiers interesse – i Babiš’ tilfelle skjedde det i hovedsak med den såkalte «killing the story»-strategien, altså at man ikke rapporterer eller skriver om enkelte saker, slik som demonstrasjonene, som man enten ikke dekker eller skyver bakover i nyhetsrekkefølgen. Denne situasjonen er reflekter i Report without borders sin Media freedom index, hvor Tsjekkia i 2019 var på 40. plass, ned seks plasser fra forrige måling.

 EP: De massive protestene i tsjekkiske byer, er det noen fare for at situasjonen utvikler seg i voldelig retning?

 TT: Situasjonen vil ikke bli voldelig av flere årsaker: Protestene er ikke rettet mot noen spesiell sosial klasse, etnisk gruppe, eller konkret del av tsjekkisk samfunnsliv, de er rettet mot noen få, konkrete politikere, statsminister Babiš og justisminister Benešová. Det finnes ikke spor av vold i demonstrasjonene. Tsjekkerne har heller ingen kultur for eller historie av voldelig opptreden som man finner andre steder. En veldig viktig faktor er at den typiske demonstranten er høyt utdannet med god inntekt, bor i en av de større byene med god tilgang til flere typer informasjon, altså en typisk mostander av statsminister Babiš og president Zaman. Jeg beklager stereotypien, men slike mennesker pleier ikke være spesielt voldelige.

 EP: Hva med Europa – hvor mye betyr EU-medlemskap for Tsjekkiske innbyggere. Ser folk mot EU for støtte, og makter europa-politikken å fungere uavhengig av politikken på nasjonalt nivå, eller er den bare en projisering av nasjonale spenninger?

 TT: Tsjekkerne har lenge hatt et hypokritisk forhold til EU. Tidligere president Vaclav Klaus var veldig skeptisk til EU og EUs institusjoner, samtidig som landet dro nytte av betydelig, strukturell EU-finansiering. De som deltar i demonstrasjonene er i hovedsak EU-tilhengere, mens Babiš kritiserer EU og hevder at revisjonen som har avslørt misbruk av pengeoverføringer, er et angrep på ham og på selve Tsjekkia. Babiš kommer også ofte med verbal angrep mot Tsjekkiske EU-parlamentarikere fra rivaliserende partier, og hevder at de bruker EU-plattformen som et middel i en nasjonal politisk tvekamp. Det er klart at noen av disse politikerne også bruker EUs institusjoner for å kjempe mot Babiš.

Paal FrisvoldComment