Hvem er Europas politiske høyreside?

13052019_european_elections_spotlight.jpg

Av Håvard Rørtveit

 Det snakkes mye og Europas ytre høyre og deres vekst i de siste årene. Men hvem er egentlig disse ytre høyre partiene det snakkes så mye om? Hva mener de? Og hvor mye makt har de egentlig? Dagens ytre-høyre side er i likhet med den ytre-venstre siden svært fragmentert med mange forskjellige meninger og det er vanskelig og i realiteten definere hva som er det “ytre” høyre.

 I dagens EU-parlament er det 3-4 grupper på høyresiden av politikken. Nærest sentrum har man det Europeiske folkeparti (EPP) som er i likhet med Høyre et (liberal)konservativt parti som definerer seg selv som sentrum høyre. EPP er Europaparlamentets største gruppe og har også mange medlemsparti. Selv om EPP i sin helhet ikke er et ytre-høyre parti kan man se tendenser som gjør at mange ville definert noen av medlemspartiene som ytre høyre. Et eksempel er jo det ungarske regjeringspartiet Fidesz ledet av landets President Victor Orban. Orban har uttalt at han ønsker å skape et illiberalt demokrati i Ungarn. Med dette skal han trolig mene iliberalt i et kulturelt sammenheng, men har har flere ganger tatt ungarn i en mer autoritær retning. Politisk skulle en tro at Orban og Fidesz hadde mer til felles med den konservative gruppen og den neste partigruppen på høyresiden Europeiske konservative og reformister (ECR).

 Grunnen til at Orban ikke ønsker (eller får) medlemskap i ECR er på grunn av ECRs største medlemsparti det polske Lov og orden partiet (PiS). Fidesz og PiS er på mange måter ganske like parti og Ungarn og Polen er to land som står hverandre nært. Tross at de begge er nasjonalkonservative, euro-skeptiske og svært verdikonservative er det et punkt partiene er svært uenige om og som gjør at de ikke kan samarbeide, nemlig Russland. Der Fidesz er positive til Putins Russland og skulle gjerne sett EU droppe sanksjonene er PiS svært anti-russiske og ser på anneksjonen av Krim-halvøya som en trussel mot deres eget land.

 ECR er et relativt bred gruppe med konservatisme som felles verdier men enkelte liberal-konservative (som oftest ment som økonomisk liberale) er det klart at flertallet av medlemmene er nasjonal- og eller verdikonservative. Skulle man plassert et norsk parti i denne gruppen ville man nok nevnt Partiet de Kristne som de som har mest til felles med gruppen. ECR er også den mest ytterliggående partigruppen man frem til nå har hatt representanter her i Norden. Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og Sannfinnene har i denne perioden vært medlem i ECR men nå ser det trolig ut som at både Dansk Folkeparti og Sannfinnene skal delta i Salvinis nye gruppe.

 En annen gruppe som ofte plasseres på høyre siden er det italienske partiets Femstjernersbevegelsen eller M5S som sikter på å danne en egen gruppe etter valget. Dette partiet er svært vanskelig å definere og bryter på mange måter med de tradisjonelle politiske linjene. Partiet M5S kan best beskrives som anti-establishment, anti-globalistisk og euroskeptiske, men de er også opptatt av klimasaken. De deltar nå i den euroskeptiske gruppen EFDD men har også søkt medlemskap hos den sentrumsliberale gruppen ALDE. Selv om M5S ikke hører til på høyre-venstre aksen er en av grunnene til at de ofte plasseres til høyre det at de i Italia sitter i regjering med det ytre-høyre partiet Lega Nord som ledes av Matteo Salvini.

 Tidligere har ytre-høyre siden av politikken i EU vært dominert av partigruppen EFDD, men de har nærmest gått i oppløsning nå i tiden mellom brexit-avstemningen og europavalget. EFDDs største parti og i realiteten støttesøyle er det britiske UKIP etter valget i 2014 24 av dets 47 representanter i europaparlamentet. Gruppen ledes av Nigel Farage og er svært euroskeptisk. Ettersom at gruppen består stort sett av uengasjerte representanter som avskyr organene de jobber innenfor, og de at den eneste saken de står for er anti-EU, frister det lite og delta i den gruppen for de fleste på høyresiden. Før 2015 var EFDD den eneste partigruppen til høyre for ECR i europaparlamentet. Men mye grunnet gruppens manglende evne til å bruke sin makt gikk flere radikale høyrepartier sammen og dannet ENF. Ettersom at man lenge trodde at Storbritannia (og derfor UKIP) ikke skulle delta i valget gikk EFDD helt i oppslutning og lite tyder på at de overlever det kommende valget, selv med Farages nye Brexit parti. Noe kan tyde på at Brexit party og M5S går sammen og lager en ny gruppe, denne mulige gruppen betegnes nå bare som ex-EFDD.

 Siste partigruppen ut er det som frem til nå har hatt navnet ENF. Partigruppen ENF ble ikke stiftet etter valget i 2014 da de ikke klarte kravet om 25 representanter fra sju forskjellige nasjoner, dette klarte de senere i 2015. Gruppen er i likhet med EFDD sterkt euroskeptiske men jobber i mye større grad innenfor systemet for sine andre hjertesaker, som for eksempel det å være sterk innvandringskritiske. ENFs klart største parti har i denne perioden vært Marine Le Pens Nasjonal Front. ENF kommer trolig ikke til og fortsette med sin nåværende gruppe etter valget. Mye av dette kommer fra det at ENF har vært veldig styrt av Le Pens FN noe som ikke helt passet gruppens nye frontfigur i forkant av valget, Italias innenriksminister Matteo Salvini.

 Salvini har planer om å starte en helt ny gruppe ute på høyresiden som trolig offisielt får navnet European Alliance of People and Nations, mens som nå som regel bare kalles for Salvinis allianse eller ex-ENF. Viss Salvini lykkes med sin valgkamp og å samle høyresiden kan hans nye gruppe bli tredje eller fjerde størst i europaparlamentet. Salvini henter inn partier som tidligere kommer fra både ECR, EFDD, ENF og flere, mange av disse partiene har vært i stor vekst de siste årene. Salvini ses på som en svært dyktig politiker, men det er først etter valget man ser hvor mye han kan få til.

 Helt ytterst på høyresiden finner man partier som kan anses som svært kontroversielle, partier som ingen vil ha i sin gruppe. Et par av disse partiene har i denne perioden vært det tyske Nasjonaldemokratiske partiet med en representant og det greske Gyldent daggry med tre representanter, som begge kan klassifiseres som fascistiske og ny-nazistiske. Disse partiene har vært gruppeløse i europaparlamentet. Gyldent daggry er dog trolig det eneste ny-nazistiske partiet som kommer til å vinne seter i årets europavalg. De gruppeløse har lite innflytelse i europaparlamentet.

Paal FrisvoldComment