Europaparlamentet til høyre: Hvor går EU?

2018_One_year_to_go_Patronage_EN-01.jpg

Av Paal Frisvold

Når resultatet fra Europaparlaments-valget foreligger sent søndag kveld vil de høyrepopulistiske partiene i mange EU-land fremstå som valgets vinnere. Meningsmålinger peker på at både De Grønne og De Liberale vil gjøre det godt, men fremgangen på ytre høyre vil sende sjokkbølger gjennom hele Europa.

 «Europa av sunn fornuft» som de kaller seg, var samlet i Milano i helgen. På invitasjon av lederen for det italienske Liga-partiet og Italias innenriksminister Matteo Salvini, hadde ledere fra de store ytre høyre partier, eller høyrepopulister, fra elleve EU-land møtt opp med franske Nasjonal samlings Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders fra det anti-islamistiske Frihetspartiet, i spissen. I tillegg deltok anti-migrasjonspartiet Alternativ for Tyskland, foruten representanter fra lignende partier i blant annet Finland, Belgia, Slovakia, Østerrike og Bulgaria.

 Splittet

At søsterpartier i både Ungarn og Polen uteble vitner om at ytre høyre er splittet i mange viktige politiske spørsmål. Ta bare økonomi og arbeidsmarkedspolitikk, hvor forskjellene er store.

Frankrikes Marine Le Pen ønsker stor statlig styring i økonomien, noe søsterpartiet i nabolandet Belgia, Flamse belang, frykter som pesten. Ytre høyre i Sentral- og Øst-Europa vil naturlig nok ikke stikke kjepper i hjulene for å flytte og jobbe i Vest-Europa, ei heller justere stønader for å få bukt med trygde-eksporten.

Allikevel; Salvinis gruppe, «European alliance of people and nations,» forventes å bli Europaparlamentets fjerde største, bak kristendemokratene (EPP), sosialistene (S&D) og de liberale (ALDE). Foran de blå-blå (European Conservatives and Reformists), De grønne og Europas forente radikale.

Legges representantene fra alle de EU-kritiske partiene på høyre- og venstresiden sammen, kommer man opp i slagkraftige 175 – 200 stemmer. Mange, men fortsatt et stykke igjen til å blokkere Europaparlamentets vedtak som krever 376 stemmer.

Samtidig vil kristendemokratene (cirka 170) og sosialistene (cirka 102) ikke lenger oppnå flertall alene. Det er et aldri så lite jordskjelv i Europaparlamentets historie.

Makt krever deltakelse

Salvinis utfordring er om han makter å svinge partipisken. Det vil si; klarer han å samle partifamilien? For skal han lykkes i å påvirke Europaparlamentets politiske retning må han både mobilisere aktiv deltakelse og felles politisk holdning.Hittil har partiene fra ytre høyre glimret med sitt fravær i Europaparlamentets komitéarbeid, der politikken blir meislet ut. Det krever full fokus og svært mange MEP-er (det vil si valgte representanter) har prioritert bort EU-arbeid fremfor hjemlig politikk.

Rent praktisk må Salvinis gruppe fremme kandidater til å lede Europaparlamentets komiteer. De må også ta på seg oppgaven som saksordfører på viktige lovforslag. For akkurat som på Stortinget ligger makten i det daglige politiske arbeidet i å lede diskusjoner i komiteer og meisle ut kompromisser i reaksjon til regjeringens forslag. Det krever både tid og krefter. Salvini har begge deler, men hittil har han brukt det på hjemmebane i stedet for i EU.

 Utålmodig EU

Patriotisme, anti-immigrasjon, arbeidsplasser og å bekjempe finansverdenen dominerer Salvinis politiske program. Det er politikkområder mange andre partier hevder, selv om de velger annen retorikk og taktikk. Sosialdemokratene i Danmark går inn for en svært restriktiv og stram innvandringspolitikk. Er det noen som har kjempet i mot finansverdenen og skatteunndragning av multinasjonale selskaper, så er det De Grønne. Ingenting annet enn å skape nye arbeidsplasser har stått høyere på EUs agenda siden opprettelsen av Det indre marked i 1986, uten at de har lykkes.

Tar høyrepopulistene aktivt del i Europaparlamentets arbeid vil de kunne finne politiske støttespillere på mange politikkområder. På andre felt vil de bli møtt med nebb og klør. Populistenes utålmodighet kan skape et mer slagkraftig EU. På godt og på vondt.

Paal FrisvoldComment