Hva betyr valget på Europaparlamentet for oss?

1701363-9-1382893376068.jpg

Den 23-26. mai velges et nytt Europaparlament også kalt ’Europa-valget’, for perioden 2019-2024.

751 representanter skal velges fra alle 28 EU-land, inkluderte Storbritannia, i et titalls partigrupper fra ytre høyre til ytre venstre. Det kan virke fjernt for oss som ikke er med. Allikevel: Hvilken betydning har Europavalget for Norge?

 Som regel hører vi bare om Europaparlamentet når en av EUs statsledere blir grillet av agiterte og uhøflige parlamentarikere. Eller når kjendiser som Facebook-sjefen Marc Zuckerberge blir utspurt og utfordret om sin forretningsmodell. Ren underholdning, vil mange si. Lite hører vi om små og store direktiver som forhandles og vedtas i partigrupper, komiteer og til slutt i plenum. Eller de politiske resolusjonene for å legge press på Kommisjonen og EUs medlemsland.

Som Kongressen

Alle EUs lover må nå via Europaparlamentet. Det har gjort at EU, på de 35 områdene EU-samarbeidet dekker, kan sammenlignes med den amerikanske kongressen; Ministerrådet er Senatet og Europaparlamentet er Representantenes hus.

 Dog er det noen vesentlige forskjeller. Verken Europaparlamentet eller landene i EUs råd har mulighet til å foreslå nye lover. Den rollen er forbeholdt Kommisjonen. Her ligger et av EUs store demokratiske underskudd begravet. Parlamentet og Rådet forsøker derfor å sette EUs politiske agenda ved å vedta resolusjoner og organisere politiske høringer om aktuelle temaer. Slik er Europaparlamentet utviklet seg til å bli en aktiv og vibrerende politisk arena. Beviset er de britiske brexit-tilhengerne som stiller til valg fordi de vil benytte seg av Europaparlamentets talestol, slik de ikke har adgang til hjemme i London.  

 Meningsmålingene

Men først: Hva sier meningsmålingene der ute? Tre felles trekk peker seg ut:

i)               Valgdeltakelsen er nøkkelen: Går de unge til urnene økes den totale valgdeltakelsen og støtte til sentrum-venstre partiene. I 2014 var deltakelsen nede i 44 prosent – med stor variasjon fra langt over 60 % i noen land ned til 12 % i Slovenia. I følge European Council on Foreign Relations har 70 prosent av velgerne ikke bestemt seg enda.

ii)             Den hittil ’store koalisjonen’ av konservative og sosialistiske pro-EU partier vil ikke lenger ha flertall. Det betyr at de to største partiene er i større grad avhengig av å få med andre partigrupper for å sikre flertall. Det betyr mer intense politiske diskusjoner og hestehandel.

iii)            Nasjonalister og høyrepopulistiske partier vil få økt oppslutning, antakeligvis en dobling. Klarer de å enes om felles politisk program kan de bli parlamentets nest største gruppe. Ikke sikkert det blir lett da nasjonalister i Holland og Sverige ønsker en nærmest ultra-liberal økonomiske politikk, mens italienske og franske vil ha sterk statlig styring.

De unge

Vi kan derfor slå fast at de unge europeerne sitter med nøkkelen for hvilken retning Europa skal ta og at Europaparlamentet vil bli gjenstand for mer intense forhandlinger på tvers av partigruppene. Det vil gi små partier, som de liberale, grønne og nasjonalistene, større innflytelse enn tidligere.

 Tøffere for Norge

For Norge og nordmenn, som forsøker å følge politiske prosessene utenfra, blir jobben ikke lettere. Med økt press på de små gruppene blir det vanskeligere å få en fot innenfor døren – eller rettere sagt å få parlamentarikerne og deres politiske rådgivere i tale. Nok en grunn til at Regjeringen bør ruste opp sin minimalistiske EU-arbeid og i det minste gjen-ansette en nordmann i Europaparlamentets sekretariat. Så kort fortalt kan man si at EPs sammensetning er viktig fordi den politiske sitsen vil være utslagsgivende for innholdet i EU-direktivene vi tar over gjennom EØS-avtalen

 Seks viktige EU-områder – og mulige konsekvenser for Norge

La oss så se nærmere på EU-saker av betydning for samfunnet vårt i årene 2019 til 2024. Her følger et knippe:

 i. Energi og klima ruver høyt på EUs agenda. Den nylige vedtatte strategien om å redusere klimagassutslipp til netto-null i 2050, skal settes ut i praksis. Det betyr at EU skal sette nye mål for EUs kvotehandelsdirektiv, fornybarsatsing, energieffektivisering, og utslipp fra bygg, industri, transport og landbruk. President Macrons forslag om å etablere en egen bank for å finansiere klimatiltak, begynner å få bred støtte. Tyskland, anført av bilprodusentene, ønsker en ny klimapolitikk fra EU, som de har kalt ”A new balance”, med større hensyn til industrien. Andre land vil ha en europeisk ”Green New Deal”. 

-           Konsekvens for Norge: Når prisen på CO2-kvoter går opp, blir norsk gass mer konkurransedyktig og kan presse ut kull. Men det blir også dyrere for norsk industri å opprettholde produksjonen hjemme. Staten vil måtte betale mer for å kompensere for høyere energikostnader pga stigende CO2-pris. Krav om økt norsk satsing på ny fornybar kraft ventes. En ny direktiv-pakke om gassmarkedet vil være av betydning for norsk gasseksport. Utfasing av fossil brensel vil også legge føringer for fremtidig verdien av norsk gass.  

ii. Arbeidsmarkedspolitikk er også svært aktuelt i EU. Et nytt regelverk som vil bestemme hvem som skal betale for støtte til arbeidere som bor i ett land og jobber i et annet, er på trappene. Hvor lenge og fra hvilken dag støtten skal utbetales skal også vedtas. EUs omfattende pakke for sosiale rettigheter skal også vedtas, inklusive rettigheter til foreldreperm.

-           Konsekvens for Norge: I dag betaler Sverige arbeidsløshetstrygd til ledige svensker som har jobbet i Norge. Får Kommisjonene og medlemslandene gjennomslag, vil det økonomiske ansvaret byttes til landet der den arbeidsløse har jobbet, nemlig Norge.   

iii. Trygdeeksport: Flere EU-land ønsker å differensiere utbetaling av arbeidsløshetstrygd og andre støtteordninger i h t mottakernes kjøpekraft i hjemlandet. Østerrike har innført et slikt system i protest fra Kommisjonen. Danmark ønsker det samme. Holland, Irland, Tyskland og Frankrike er også åpne for å diskutere endringer i eksisterende ordninger. Men landene i Sentral- og Øst-Europa motsetter seg sterkt en slik differensiering da det vil medføre reduserte overføringer til dem.   

-           Konsekvens for Norge: Flertallet på Stortinget har lenge ment at barnetrygd og kontantstøtte bør justeres iht kjøpekraften i mottakerlandet. Aftenposten hadde en god artikkel om dette i 2017. Fremskrittspartiet har lenge hatt dette som fanesak.

iv. Forskning og utvikling; Verdens største program for FoU, Horizon Europe, skal vedtas i god til før oppstart i 2021. Budsjettet er forventet å økes med 30-50 prosent og nå over 100 milliarder euro for perioden 2021-2027. Hvilke områder skal prioriteres, hvor mye penger til hvert område, etc skal også vedtas. En del av Horizon Europe skal gå til finansiering av forsvarsindustri. Prosjekter skal også knyttes til EUs regionsfond og andre programmer som LIFE og COSME hvor Norge hittil har valgt å stå utenfor.  

-           Konsekvenser for Norge: Økt budsjett til EUs forskningsprogram betyr tilsvarende økning i norsk deltakelse. For inneværende program, Horison 2020, betaler Norge ca 2,2-2,5 milliarder kroner i året. For Horizon Europe vil beløpet stige betraktelig, antakelig opp over 3 milliarder kroner i året, langt mer enn Forskningsrådets totale budsjett. Potten for norske forskere blir større, men statens utgifter stiger også. Da blir det enda viktigere for norsk forskingsmiljø å lykkes i EU.

v. Grensekontroll: Europaparlamentet og Det europeiske råd skal fatte endelig vedtak om en forsterket grensekontroll ved EUs ytre grenser, det såkalte European Border and Coast Guard Agency.  EU-landene vil øke grensevaktene med 10.000 vakter frem til 2027 for å bekjempe ulovlig immigrasjon, kriminalitet og overse at flyktningers menneskerettigheter blir respektert.  

-           Konsekvenser for Norge: Migranter til EU-land finner også veien til Norge. Derfor har Norge fått dispensjon fra Schengen-avtalen og innført grensekontroll mot Sverige og Danmark. Norge deltar ikke i EUs asyl- og flyktningpolitikk. Allikevel deltar vi som observatør i EUs støttekontor på asylfeltet, EASO. Norge vil måtte bidra med politi og annet mannskap til grensevaktene.  

vi. Forsvars- og sikkerhetspolitikk: Etter etableringen av EUs permanente sikkerhets- og forsvarssamarbeid (PESCO) i 2018, har 25 EU-land utviklet en liste med prosjekter for å styrke forsvarssamarbeidet. Et ’militært Schengen’ for å utvikle felles forsvarskapasitet til EUs rådighet. Målet er å bruke, investere og kjøpe militært utstyr sammen, uten å avgi nasjonal suverenitet. Målet er også at USA og Natos krav til bruk av to prosent av BNP til forsvaret skal kunne gå til europeiske forsvarsindustri. Som den franske forsvarsministeren nylig sa: Natos artikkel fem er ikke ensbetydende med F-35. Felles kommandostruktur og nye forsvarsområder skal utvikles på områder som cyber-sikkerhets tiltak, militære katastrofehjelp, nettverk for europeisk overvåking av militær romfart, skipsfart og mobilitet, et nytt akademi for hemmelige tjenester og en europeisk kommandosentral for medisinske tjenester. Alle aktiviteter i nær konsultasjon med Nato.

-Konsekvenser for Norge: Norge har ingen formel konsultasjonsmekanisme med EUs felles forsvars og sikkerhetspolitikk. Finland og Sveriges forhold til Nato vurderes som modell for Norges forhold til PESCO, en prosess som ikke er kommet langt. Brexit kan endre situasjonen da britene har fått en egen avtale for samarbeid på dette området som Norge vil kunne knytte seg til. Deltakelse i annen del av EUs European Defence Fund, som kanaliserer penger til europeisk forsvarsindustri, er av stor interesse for norsk forsvarsindustri. Dette gjelder både med tanke på eksportmuligheter for norsk industri og koordinering av utgifter på en kostnadseffektiv måte, også for å møte Natos krav.

Valget på Europaparlamentet finner sted mellom 23. og 26. mai. Følg med på europeiskpolitikk.no for resultater og videre analyser.

Paal Frisvold2 Comments