Hvorfor et liberalt «Team Europe»?

Kan en gruppe på syv liberale lederkandidater gjenopplive ideen om et tettere integrert Europa?

4158.jpg

Av Olav Soldal*

Det kan kanskje virke som et europeisk forsøk på å gjenskape kult-f «Team America», men «Team Europe» er navnet den liberale politiske familien har valgt å kalle seg foran valget på Europaparlamentet den 23-26. Mai. Med slagordet «Forny Europa» har Europaparlamentets liberale gruppe,  ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe),  lansert en rekke kandidater til EUs lederstillinger som skal besettes til høsten: President for Kommisjonen, President for Det europeiske råd og EUs utenriksminister.

De syv kandidatene kommer fra hver sin del av Europa, i alle aldre, fra den 71 år gamle italienske senatoren Emma Bonino til den 30 år gamle ungarske gynekologen Katalin Cseh. I tillegg tungvektere som den tidligere belgiske statsministeren Guy Verhofstadt og den danske konkurransekommissæren Margrethe Vestager.  

Mange kritiserer gruppen for å dermed undergrave det mye omtalte Spitzenkandidaten-systemet for Europaparlamentsvalget. Dette systemet kom på plass før det forrige valget i 2014 etter forslag fra Europaparlamentet. Målet var å øke oppslutningen rundt Europavalget.

I dette systemet utnevner hver parlamentariske gruppe sin toppkandidat gjennom forskjellige former for  nominasjonsrunder internt i gruppen.

Spitzenkandidat-metoden har mottatt sterk kritikk fra flere hold, blant annet av den franske presidenten Emmanuel Macron, som mener den favorisere de to største partigrupperingene i parlamentet, nemlig EPP – konservative kristendemokrater og S&D – arbeiderpartiene.

Forutsetningen for Spitzenkandidat-systemet er at resten av parlamentet skal stille seg bak toppkandidaten fra partiet som oppnår flest seter i parlamentet. EPP har i lang tid vært det desidert største partiet i parlamentet, og fikk i 2014 utnevnt sin toppkandidat Jean Claude Junker til kommisjonspresident på nettopp denne måten.

Flere av de mindre partiene i parlamentet mener nå at systemet heller enn å oppmuntre til større deltagelse fører til apati og at resultatet på mange måter føles som gitt på forhånd. ALDE er blitt blant de fremste kritikerne av systemet, og hevder at hele europavalget nå fremstår mer som et arrangert jobbintervju, der lederkandidatene peker seg ut rollene de selv ønsker. 

ALDE argumenterer for at dersom deres forslag for transeuropeiske valglister hadde blitt stemt igjennom, en mulighet som åpnet seg da de gjenværende britiske parlamentsplassene skulle fordeles, ville velgerne hatt en reell innflytelse over hvem som skal lede Kommisjonen i neste periode.

Uansett utfallet av ALDEs «Team Europe»-eksperiment ser ting lysere ut for de liberale i Europa. Liberale partier gjør det godt i land som Tyskland, Spania og Nederland og med toppkandidater fra Ungarn og Italia, som begge ledes av svært euroskeptiske partier, tydeliggjør de liberale hva som står på spill i årets valg.

Den store tornen i siden på det liberale Europa er at Macrons europakampanje «La Renaissance» så langt har nektet å slutte rekker med ALDE og i stedet nå ser ut til å forme en allianse med det italienske Demokratipartiet. Macrons toppkandidat Sandro Gozi fra Italia har foreløpig ikke gitt noen indikasjoner på å koordinere sin kampanje med «Team Europe».

Dette gir en spennende situasjon i forkant av valget. Den liberale gruppen er vil ifølge prognoser bli den tredje største i parlamentet, og dersom de sikrer seg Macrons rundt 20 franske plasser vil de bli en betydelig spiller i europeisk politikk. Dersom euroskeptiske partier lykkes i å forenes etter dette valget vil skillelinjene tydeliggjøres i parlamentet og EPP og S&D vil oftere måtte lene seg på ALDE sine stemmer.

Valget er dessuten spådd å bli svært åpent med valgoppslutning som den største X-faktoren. Mange velgere har enda ikke gjort seg opp en mening. Og det temaet som ser ut til å splitte mest er i spørsmålet om «mer eller mindre europeisk samarbeid». Det vil altså vise seg om velgere lar seg inspirere av ALDEs idéer for en tettere integrasjon av landene i Europa.  

 

* Olav Soldal studerer for tiden en master ved NMBU og har fullført sin bachelor i internasjonal politisk økonomi i København. Han har vært tillitsvalgt i Internasjonalt Utvalg i Europeisk Ungdom siden 2017

Paal FrisvoldComment