Brexit og hva det vil si for europavalget

Av Håvard Rørtvedt

Den 11. april møttes Storbritannia og de øvrige medlemslandene i EU i et ekstraordinært møte i det Europeiske Råd. Der ble de enige om at brexit skulle utsettes til senest 31. oktober men at det var mulig for britene å forlate EU tidligere. Dette alternativet blir kalt en “flextension” og gir britene fleksibilitet til når de vil forlate EU.

 Det første alternativet er at forhandlingene mellom toryene og opposisjonspartiet Labour kommer frem til en avtale som godkjennes av EU i de nærmeste ukene. Da kan de forlate EU før 22. mai, altså før europavalget. Dette løsningen regnes som lite sannsynlig.

 Det andre alternativet skjer hvis britene velger ikke å avholde et europavalg. Da må de forlate EU den 31. mai, med eller uten en avtale. Dette er usannsynlig ettersom at May kommer til å gjøre alt for å unngå en crash-out, altså å gå ut uten en avtale.

 Det tredje alternativet innebærer at britene til slutt kommer til enighet og parlamentet godtar en eller annen avtale innen nåværende frist, den 31. oktober. I dette tilfellet må Storbritannia avholde EU valg den 23. mai, men deres representanter får sitte i kun fem måneder.

 Andre alternativ som har blitt trukket frem tidligere er også tilstede, som for eksempel å trekke tilbake artikkel 50 å bli i EU, avholde nyvalg eller en ny folkeavstemning. Statsminister May ønsker ingen av disse alternativene da det vil sette hele brexit-prosessen på vent og verste fall stopp den totalt.

 Deltar Storbritannia i europavalget skal de velge 73 representanter til Europaparlamentet. I det tilfellet at de deltar i valget skal europaparlamentet bestå av 751 representanter. Det betyr at en rekke av de landene som tidligere ble tildelt ekstra seter nå ikke får disse likevel.

Partipolitisk fører dette ikke til mye endringer på målingene og har et relativt lite utslag på valgets prognoserte resultat. Målingene peker på at sosialdemokratene (S&D), de konservative (ECR) og de grønne (Greens/EFA) styrkes og at det europeiske folkeparti (EPP) i en liten grad svekkes ettersom de ikke er representert i Storbritannia da det britiske konservative partiet er medlem i ECR.

Får Labour 25 prosent av representantene, slik det ser ut på meningsmålingene nå, kan det europeiske sosialistpartiet S&D bli den største partigruppen i Europaparlamentet. Det kan legge viktige føringer på hvem som blir den neste president av Kommisjonen, Det europeiske råd og EUs talsperson for utenrikspolitikk. Dermed sitter britene på nøkkelen til hvordan EUs politikk skal utformes i de neste fem årene - en rolle få andre EU-land ønsker å gi dem.


Paal FrisvoldComment