Brexitdramas siste kapittel

Av Paal Frisvold

stock-photo-hand-drawing-a-red-line-between-the-uk-and-the-rest-of-the-european-union-concept-of-brexit-the-1176271219.jpg

(En kortere versjon stod nylig i Nettavisen)

Torsdag morges reiste Theresa May hjem til London med uforrettet sak. EU-ledernes beslutning i de sene nattetimene om å gi britene et halvår til for å finne ut av hvordan de skal forlate EU, passet henne dårlig.

”Nei, nei, nei” - sa de aller fleste statslederne til en kortere frist. Kun franske president Emmanuel Macron kjempet for Mays forslag under den opphetete debatten, sammen med Spania og Belgia. Macron vil få brexit ut av veien for å kunne fokusere debatten på Europaparlaments-valget og om EUs fremtid. Macron har nylig lansert en plan for EUs renessanse - et EU som beskytter borgere mot innvandring, mot falske nyheter under valg og forsterket forsvarspolitikk.

Iron Lady

Hadde den britiske statsministeren fått viljen sin og satt datoen til 30. juni ville EU i praksis satt en stopper for mulige alternative løsninger – utover avtalen May har forhandlet frem. I stedet reiste May hjem til London og må starte ’over again.’ Stakkars dame – hun gir begrepet Iron Lady en helt ny dimensjon. Mange mener hun nå ikke vil kunne stå i mot presset som bygger seg opp og kan føre til at hun må gå av. Få er villig til å ta over - bortsett fra back-bencherne fra ytre høyre.

Brexit-avtalen

Men først litt om status. Theresa Mays avtale med EU består av to deler:

  • En juridisk bindende traktat om hvordan britene skal forlate EU og forholdet frem til overgangsperioden løper ut den 1.1 2021. Traktaten inneholder blant annet rettigheter for borgere, dvs europeere i UK og briter i EU-land, hvor mye britene skal dekke av utestående utgifter til EUs aktiviteter, og ikke minst avtale om vareflyt mellom Irland og Nord-Irland, den såkalt ’backstop’en.

  • Den andre delen er en politisk avtale om britenes fremtidige forhold til EU. Denne delen er ikke juridisk bindene og beskriver kun i løse former hvordan britene og EU-landene kan samarbeide tett i fremtiden fra og med 2021.

På toppmøtet onsdag 10. april slo EU-lederne på nytt fast at den juridiske traktaten ikke kan gjenåpnes. Derimot er de åpne for å diskutere innholdet i den politiske avtalen om forholdet etter 2021. Dermed strekker de en hånd ut til de som ønsker et tettest mulig samarbeid med EU. I tillegg holder EU-lederne døren åpen for ytterligere forlengelse av Brexit-fristen. EU-lederne vil rett og slett ikke sette noe som helst press på britene, men la de selv komme frem til hvilken løsning de ønsker.

No hard Brexit

Mandag denne uke signerte Dronning Elisabeth en lov vedtatt av begge lov-kamrene i Westminster om å forby ”hard Brexit” – dvs å forlate EU uten en avtale. Dermed er Boris Johnson og Jacob Rees Moggs harde linje ute av spill. I stedet er det duket for en intens diskusjon over de neste seks måneder om tre scenarioer: En ny folkeavstemning, utlyse ny-valg eller ”soft-Brexit.”

Russisk rullet

En ny folkeavstemning, kalt ”people’s vote” får stadig sterkere oppslutning, men oppfattes som å spille russisk rulett med den britiske ”unionen”. Ny Brexit-seier vil kunne antenne skottenes ønske om selvstendighet og øke ønsket om irsk gjenforening etter 500 år. Da faller Storbritannia sammen. Den risikoen vil få ta.

Corbyns valg

Nyvalg anses også som livsfarlig både for det konservative partiet og Labour. De konservative tapte allerede mang representanter ved forrige valg og har et ørlite flertall med hjelp fra de ultrakonservative nord-irske partiet DUP. At Labour-leder Jeremy Corbyn er kjent for dyktige valgkampanjer, hjelper lite fordi hans parti er splittet i forhold til Brexit. Akkurat som vårt hjemlige Arbeiderparti ønsker ikke Labour at EU-spørsmålet skal dominere en valgkamp.

Krigssamarbeid

Da gjenstår det bare en ’soft’ Brexit. Da må Labour og de konservative Tory’ene sette seg sammen og samarbeide om å finne en felles løsning. Det har ikke de to partiene gjort siden Den andre verdenskrig.

Norway, here we come!

’Soft’ Brexit er ensbetydende med at britene forblir medlemmer av EUs indre marked – akkurat som oss – men også EUs tollunionen, (noe vi ikke er med i, derav kontrollen på Svinesund.) Da vil britene måtte akseptere både fri bevegelse av arbeidskraft fra andre EU-land og ikke kunne forhandle egne handelsavtaler med land utenfor EU. I tillegg må de underlegge seg EU-domstolen. Det er store kameler å svelge. Men i dagens politiske kaos og en vag trussel om slutten på den britiske union, fremstår EØS i et helt annet lys. Norsk modell kan bli eneste veien ut.

Paal FrisvoldComment