Europavalganalyse: Polen 

Polen er EUs sjette største land, med et innbyggertall på ca 38 millioner mennesker har det 52 seter i Europaparlamentet. Polen er et viktig land for balansen mellom øst og vest i EU og er derfor ett av nøkkellandene for europavalget. Polen er en konservativ høyborg på målingene kommer trolig alle bortsett fra seks representanter til å være fra sentrum-høyre og ut mot høyrefløyen. De har også et spennende parti i “Vår” partiet som enda ikke har bestemt hvem de vil samarbeide med. Polen har en sperrelinje på 5% noe som gjør at man får færre men større parti i Europaparlamentet, dette kan vise seg å være en fordel for landet. 

Av Håvard Rørtveit

polishvote.jpg

Lov og Orden (PiS) 

Polen er styrt av det verdikonservative Lov og Orden partiet (PiS) på ytre høyresiden av politikken. De har rent flertall i begge kamrene i det nasjonale parlamentet, de er en del av Europeiske Konservative og Reformister (ECR) og er det største partiet i den parlamentsgruppen. PiS er et relativt nytt parti som ble stiftet i 2001 men har vært blant de største partiene i Polen helt siden de vant valget i 2005. PiS er blir sett på som et relativt kontroversielt parti i Brussel. Blant annet for justisreformen som de satte i gang i 2018, som førte til at EU truet med sanksjoner. PiS har nå 19 seter i europaparlamentet, men på POLITIO.EU sine målinger ligger de på ca. 40% og kommer derfor trolig til å gå opp hele 6 seter og dermed sitte med 25 representanter i den kommende perioden. Dette går på bekostning av Polens nest største parti, Borgerplattformen (PO). Til tross for den store veksten til PiS går gruppen deres ECR ned på målingene i sin helhet. Dette er mye grunnet det konservative partiet i Storbritannia som mister sine seter i europaparlamentet. 

Borgerplattformen (PO) 

PO er et sentrum-høyre liberal-konservativt parti og er medlem av det Europeiske Folkepartiet (EPP). De ligger an til å få ca. 24% og derfor 14 seter, dette er ned fra 2014 der både PiS og PO fikk 19 seter hver. PO ble i likhet med PiS også stiftet i 2001 men ble ikke et av de store partiene i Polen før i 2007 da de vant valget. Presidenten av det Europeiske Råd Donald Tusk har tidligere ledet dette partiet og satt som statsminister i Polen i syv år. Selv om de taper noen velgere til PiS er dette fremdeles et sterkt parti som kommer til å ha mye makt gjennom sin gruppe i europaparlamentet EPP, som trolig blir den største gruppen i parlamentet og det som får kommisjonspresidenten. 

Vår (Wiosna) 

Det tredje største partiet på målingene er det sosial-demokratiske “Vår” partiet, eller Wiosna som de heter på polsk. Wiosna er et helt nytt parti som ble stiftet den 3. februar 2019. På målingene ligger de an til å få ca. 11% noe som tilsvarer seks seter i europaparlamentet.Dette partiet er sosialdemokratiske, sosial liberale og men er også pro-europeiske, grønne og er et “tredje vei” parti. Dette betyr at de ikke ønsker å følge de tradisjonelle høyre-venste aksene i politikken og istedenfor prøver å legge seg i sentrum med aspekter fra både senter-høyre og senter-venstre. Det største og mest kjente tredje vei partiet i disse tider er franske En Marche. Wiosna har ikke uttalt seg om hvilken gruppe de kommer til å støtte, men med seks seter er de svært attraktive og få med seg. En svært sannsynlig gruppe er selvsagt det sosial-demokratiske 

S&D. Men andre muligheter kan være en gruppe sammen med franske president Macrons En Marche som ønsker å lage en egen gruppe som i stil med den tredje vei kan være et samlingspunkt for både sentrum-høyre og sentrum-venstre. Noen litt mindre sannsynlige alternativer er at de blir med i Alliansen for Liberale og Demokrater for Europa (ALDE) eller de Grønne, noe som kunne passet med deres progressive, liberale og grønne politikk. Wiosna har ikke stilt i noen valg enda men en ser på målingene at de har så godt som tatt over de sosialdemokratiske stemmene i Polen. Valgets store tapere blir den Demokratiske Venstre Alliansen (SLD) som etter valget til det nasjonale parlamentet i 2015 mistet alle setene sine og ligger an til å mista setene i europaparlamentet sitt til valget nå. 

Kukiz’15 og Det Polske Folkepartiet (PSL) 

Kukiz’15 er et anti-establishment parti som startet opp i 2015 av punk-rock musiker Paweł Kukiz. Målene deres kan oppsummeres med at de ønsker direkte demokrati. På målingene ligger de an til å få ca. 7%, noe som ville gitt dem 4 seter i europaparlamentet. Partiet ønsker å gå sammen med den italienske Femstjernersbevegelsen (M5S) i å starte en ny gruppe i europaparlamentet, selv om den nye gruppen ligger an til å samlet få 25 seter i europaparlamentet noe som når minstekravet for en gruppe om å ha 25 når de ikke kravet om å være representert i seks land. M5S’ nye gruppe skulle jobbe med å reformere europa og identifiserte seg hverken til å høre til høyresiden eller på venstresiden men de fleste plasserer dem på høyrefløyen i europaparlamentet. En mulighet for dem er å bli med i ytre-høyre gruppen Europa for Nasjoner og Frihet (ENF) eller å bare ikke være i en gruppe i det hele tatt. Det siste partiet som ville havnet i europaparlamentet er det Polske Folkepartiet. PSL er et kristen-demokratisk, konservativt parti. Partiets velgere finner man i de rurale delene av Polen og de er svært opptatt av landbrukspolitikk. Partiet er i likhet med PO medlem av EPP og vært en juniorpartner i POs regjering. På målingene ligger PSL an til å få rett over sperregrensa på 5%, skulle de havne over får de trolig tre seter i europaparlamentet, noe som er ned en representant i fra forrige europavalg. De deler velgergruppe med både PiS og PO noe som gjør det vanskelig for dem og skaffe seg flere velgere. 

Målinger og kilder finnes på: https://www.politico.eu/2019-european-elections/ https://www.politico.eu/2019-european-elections/poland/