Vi må lære oss Sinkevicius

av Paal Frisvold

sinke.jpg

Denne uken holdt Europaparlamentet høringer av de fleste medlemmene av Ursula von der Leyens nye kommisjon. Høringene er interessante fordi vi får et innblikk i EUs prioriteringer for de neste fem årene, men også fordi det sier mye om Kommisjonens nye arbeidsmetode. Først noen generelle observasjoner:

  • Tidligere var hver kommissær ansvarlig for sitt eget «departement» - eller generaldirektorat, som det heter. Inndelingen nå tyder på at von der Leyen ønsker å bryte ned siloene og legge til rette for at kommissærene jobber mer horisontalt, noe som vekker irritasjon og frustrasjon i EU-boblen. Hensikten er at kommissærene skal jobbe mer politisk og kunne frigjøre seg fra byråkratiets tekniske detaljer. Eksempelvis vil tre kommissærer jobbe med forskningsarbeid. Tross gode intensjoner, vil dette skape forvirring.

  • Von der Leyens har også innført to ekstra lag i kommisjonens hierarki. Tidligere var det vanlige kommissærer med fire vise-presidenter. Nå er det én «first executive vice president», to “executive vice presidents” og fire “vice presidents”.  Von der Leyen vil delegere større ansvar, matchet med større autoritet. En form for ‘tysk’ systemtenkning – i motsetning til Junckers runde, joviale lederstil.

  • Respekt for demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet (rule of law) – innad i EU og overfor omverden, skal stå i sentrum for all politikk (i tillegg til likestilling som mange nevnte). Derav den kontroversielle tittelen til den greske kommissæren; «protecting our European way of life». Klima og jobber er overordnet i samtlige porteføljer.

  • Parlamentet har allerede veltet to kandidater, og to til er i faresonen på grunn av etterforskning om korrupsjon; franske Sylvie Goulard og belgiske Didier Reynders. De er von der Leyens erkebille som svekker hennes dømmekraft.

Energikommissær Kadri Simson er en erfaren politiker fra Estland, men under høringen fremstod hun som svak med liten erfaring med energipolitikk. Dårlige engelskkunnskaper, famlende språk og med lite struktur, fremstod hun som en av de svakeste. Hun ble reddet av annonseringen fra Estlands president om at landet går inn for 0-utslipp innen 2050, under selve høringen. Interessant er det at hun er underlagt første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for DG Klima og Green Deal for Europe. I forrige kommisjon var det omvendt med klima underordnet energi. Simson øyner mulighet for å erstatte kull med gass, men var opptatt av de sosiale konsekvensene det vil ha. Hun sa også at hele gass-sektoren må avkarboniseres innen 2050. (Estland kjøper norsk gass levert på LNG-skip i gass-terminal delfinansiert av Norge.)

 Marya Gabriel fra Bulgaria skal dekke innovasjon, utdanning, kultur og idrett. Gabriel er en erfaren politiker i hjemlandet og fremstod som klar og kunnskapsrik. Mange mente også hun var litt for teknisk orientert og manglet politisk visjon. Hun snakket konsekvent fransk – selv når hun svarte på spørsmål på engelsk. Gabriel vil doble budsjettet til Horisont Europa og tredoble Erasmus-budsjettet. Med brexit og svært opprørte bønder (økningen skulle komme fra felles jordbrukspolitikk, CAP) er hele budsjett-økningen satt i spill. Heldigvis rapporterer hun til Margrethe Vestager, som vil kunne støtte henne i budsjettforhandlinger i EUs råd.

 Finske Jytta Urpilainen skal lede arbeidet med ‘International partnerships’ – som er en mer politisk korrekt måte å si utviklingspolitikk. I tillegg skal hun jobbe frem avtaler med Tyrkia – som ingen vil ha med, og vil bli forespeilet en form for EØS, Libya, og landene i Nord-Afrika. Middelhavslandene. Bekjempelse av korrupsjon og å fremme kjønnsbalanse vil stå sentralt. Hun var selv i mot å koble økonomisk støtte med evne til å tilbakeholde migranter. Selv med karakteristisk finsk aksent fremstod hun som godt forberedt og stødig.

 Svenske Ylva Johansson fikk derimot hard medfart. Hun unngikk å svare på spørsmål, og fremstod som fomlende og dårlig i engelsk. Hun viste at hun ikke skjønte det politiske spillet I Brussel. At hun er ansvarlig for innenrikssaker – dvs migrasjon og tilbakesending av migranter gjør ikke saken bedre da det forventes en kommissær med autoritet og styrke. Nå må hun gå en runde ekstra.

 Irske Phil Hogan, nominert til handelskommissær, fikk applaus. Som tidligere jordbrukskommissær kjenner han parlamentet og det politiske spillet godt. Han skal forhandle frem en karbon-grense-skatt – i samarbeid med Frans Timmermann, et svært kontroversielt forslag.

Den store overraskelsen var 28-årige Virginijus Sinkevičius fra Litauen; EUs nye miljø- og havkommissær. Han er også ansvarlig for biologisk mangfold og sirkulærøkonomi – og skal spille inn til  Ursula von der Leyens flaggskipsprosjekt – Green deal for Europe. Han skal legge frem det nye vanndirektivet, fornye miljøkrav til bruk av kjemikalier som plantevernmidler, plast/mikroplast og (endokrine) hormonforstyrrelser. Så skal han reformere (nok en gang) EUs fiskeripolitikk. Og sist men ikke minst, en ny havstrategi – hvor EUs rolle i Arktis også inngår. Virginijus Sinkevičius er navnet norske regjering, forvaltning og sivile samfunn bør lære seg å uttale og å kjenne.

 Mandag og tirsdag skal Kommisjonens toppledere høres. De aller fleste politiske nerder i Europa vil sitte benket foran skjermen når Margrethe Vestager og Frans Timmermans skal i ilden. Stay tuned.

Elise TingvolllComment