Høringene av Vestager og Timmermans

Av Paal Frisvold

Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock

Foto: Alexandros Michailidis / Shutterstock

Europaparlamentets høring av kommisjonens spydspisser, Margrethe Vestager og Frans Timmermans i går, ble et fyrverkeri av politiske ambisjoner om hvordan EU og verden skal takle våre største utfordringer. Mens Vestager var klok, ydmyk og kunnskapsrik, skjøt Timmermans fra hoftene i et tempo som gav selv oss EU-nerder bakoversveis.

For ambisiøst? For pretensiøst? - ja, sikkert. EUs medlemsland går på ingen måte god for brorparten av alt vi hørte i går. Men i skjæringspunktet Beijing, Washington, Moskva og London, gir Kommisjonens nye ledere mye mening. Her er en oversikt over høydepunktene – og hva vi har å vente fra EU-samarbeidet de neste fem år:

Margrethe Vestager gikk forsiktig ut, men ble presset til saftige uttalelser under den tre timer lange utspørringen. Parlamentarikerne ville vite om ikke tittelen «Europe fit for the digital age» var motstridende. Kan hun være sjefspoliti for konkurransepolitikk og statsstøtte, og samtidig fremme en industriell strategi? Med skandinavisk jordnærhet innrømmet hun tittelens ambiguitet, før hun gikk systematisk til verks: Det digitale samfunnet vil endre oss – og kunne bidra til fantastiske fremskritt for bl.a. helse-, utdanning og transportsektorene. Det krever at vi bygger tillit til kunstig intelligens – at markedsaktører får klare rammer for hvordan de skal operere. Prinsipper – én dag nedfelt i lov – må etableres i form av en samfunns-pakt mellom tjenesteytere og forbrukere, for å oppnå troverdighet. «I dag er det Google som søker på oss, ikke vi som søker på Google,» og slik kan det ikke være, sa Vestager. Før året er omme vil hun legge frem nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens – et moralsk kompass i den digitale verden.

Vil hun alliere seg med USAs demokratiske presidentkandidat, Elisabeth Warren, og bryte opp Facebook og Google? – ville parlamentarikerne vite. «Vi må bruke de minst intervenerende redskapene for å påse rettferdig konkurranse» sa hun rolig og standhaftig før hun nok en gang understreket behovet for å forsterke digitale brukeres rettigheter. Må de reguleres bedre? Vi får se, sa hun, og lot tvilen henge i luften.

Myndigheters evne til å regulere går i sneglefart sammenlignet med teknologisk utvikling - som gjør at GAFA-selskapene spiller ball i hatt med samfunnet, enten det gjelder skatt, manipulering av demokrati og markeder. «Vi må tilpasse skattesystemet til verden vi lever i. Nasjonale og internasjonal skattelover ble unnfanget lenge før den første datamaskinen ble oppfunnet.» EUs skattelovgivning krever enstemmighet. Ikke umulig, men svært vanskelig for regler som gjør vei i vellinga. Derfor hadde Vestager tatt EUs statsstøtteregler i bruk for å hevde at skatteavtalene til Apple, Starbucks og FiatChrystler i praksis utgjorde en konkurransevridende subsidie, noe EU-domstolen kun gav henne delvis rett i. Klarer ikke OECD-landene å enes om et nytt skattesystem for digitale tjenester innen 2020, var Vestager klar på at Kommisjonen ikke vil nøle med å gå alenegang. Rederienes ‘tonnasjeskatt’ skal nøye overvåkes, men er per i dag viktig for å opprettholde europeisk maritime næring. Skatteinsentiver for å tiltrekke selskapers hovedseter må stoppes, la hun til og sendte klar melding til sveitsiske byen Zug som gir null-skatt til selskaper, og samtidig nyter godt av markedsadgang i EU/EØS. Med sindig fremføring, fylt av kunnskap og kløkt, viste Vestager hvilket tap Europa led når hun ikke ble valgt til Kommisjonens leder. «Jeg kunne svart både bedre og klarere på en del spørsmål, men nå fortjener jeg et glass vin» sukket hun på pressekonferansen, før hun gikk tilbake til leiligheten sin i Brussels Grünerløkka.

Timmermans på krigstien
Lederen for vinneren av Europaparlamentsvalget, den nederlandske sosialdemokraten Frans Timmermans, hadde byttet ut bitterheten av å bli forbigått i kampen om å bli Jean-Claude Junckers etterfølger, med et arsenal av ambisiøse mål og nye initiativ: ‘We cannot afford to screw this up!» ropte han – og la fort til at det ikke kommer til å bli lett. «Vi har brukt opp moder jords kredittkort, uten å være i stand til å betale gjelden».

Green Deal for Europe – betyr en egen klimalov som binder EU-landene (og Norge) til å bli verdens første 0-utslippskontinent. I konkret politikk betyr det å løfte målene for utslippsreduksjoner i alle klimarelatert lovgivning; ETS - og ikke-ETS (kvotehandel for energi, industri og luftfart, samt innsatsfordelingen i transport, landbruk, avfall og bygg) skal revideres for å nå nye mål for 2030 og 2050. Om EU skal gå for 50 eller 55 prosent kutt i 2030 må avgjøres på basis av en grundig gjennomgang – som Kommisjonen allerede er i gang med. 55-prosentsmålet er avhengig av å få med andre land – og ble sterkt kritisert av De Grønne, som dermed vil stemme i mot han.

Utvidelsen av ETS betyr kroken på døren for IMOs endeløse manipulerende prokrastinering. Det er også en klar melding til den norske regjeringens IMO-sverging. Norges Rederiforbunds tro på at skipsfarten skal komme unna med 50 prosents reduksjon av klimagasser når alle andre sektorer skal gå i null, begynner å sitte løst.

«EU må vise vei i beskyttelse av biodiversitet like mye som på klima,» dundret han videre. Men å måle og verifisere biodiversitet er langt vanskeligere en klimagasser. Ny strategi ventes i løpet av 2020. EU-borgernes helse og miljø skal beskyttes, enten det gjelder ren luft, sur nedbør, plantevernmidler, indoktrine hormonforstyrrelser i klær, tekstiler og møbler. Maten vi produserer og spiser må bli bærekraftig og sunn, derav strategien «from farm to fork».

Presset av polske parlamentarikere på de sosiale konsekvensene av å fase ut kull – som dominerer energiproduksjonen i bl.a. Hellas, Bulgaria, Polen og Tyskland svarte Timmemans med løfte om økonomisk kompensasjon. Uttrykket «alle skal med» satt ikke helt som det skulle, og han måtte gå noen ekstra runder på å vise at han forstod skepsisen, for ikke å si redselen, til de kullintensive regionene. Gass er en del av overgangen til null-utslippssamfunnet, med henvising til at gassrør kan konverteres til å frakte ren hydrogen til energiintensiv industri, bygg- og transportsektoren. Ny skog-strategi, nye mål for sirkulærøkonomien vil han også legge frem. Sist men ikke minst, karbon-toll; det mest sensasjonelle tiltaket i Timmermans portefølje, fikk også mye oppmerksomhet. Nei, det skal ikke bryte med WTO-reglene, men vi kan ikke lenger kutte utslipp hjemme for så å importere dem etterpå, argumenterte han. Realiseres karbon-tollen kan norsk industri miste kompensasjon for CO2-pris på energien de benytter.

- Du skal være Greta Thunberg i Kommisjonen – kom det fra salen. Den gråskjeggete 58-åringen viste at alder er tydeligvis ingen hindring.

Elise TingvolllComment